Jeg sto på badet, handlingslammet av det jeg akkurat hadde vært vitne til. Plusstegnet på graviditetstesten lyste mot meg som blitzen fra et kamera. Og det var litt sånn det føltes de første sekundene, blendet. "HÆ?!" utbrøt jeg og holdt hånden foran munnen, mens jeg nistirret på testen. Og så sto jeg bare der. Tiden stoppet.
En virvelvind av følelser, tanker og spørsmål veltet seg rundt i kroppen min. Hvordan var dette mulig?? Skal jeg bli mamma? Hvor langt er jeg på vei? Spørsmålene var uendelige. Med buksene på knærne snublet jeg inn på soverommet der samboeren min lå og lov helt uvitende om beskjeden han straks skulle få slengt sin vei. For det var sånn det skjedde, jeg kastet testen i sengen mens jeg ropte "SE!" Med søvnige øyne fumlet han halvhjertet rundt etter det jeg hadde kastet mot han i sengen. "Hva er det?", mumlet han mens han svant hen i drømmeland. Han hadde ikke fått med seg testen som lå ved siden av han. Her skulle jeg likt og vært flue på veggen, for kontrasten var enorm. På den ene siden var den uvitende far; trøtt og bedagelig, rullet inn i dynen i den varme sengen. Trygghet, rolige hjerteslag, helg, fredful. Så har du hun som akkurat har fått vite at det bor et lite menneske inni magen. Vel, hun var ikke like fredful.. Adrenalinet pumpet så hele kroppen min var glovarm, hjerteslagene holdt rytmen til en heavy metal-sang, hendene skalv, tårer av glede og usikkerhet hvilte i øyekroken.
"Jeg tror jeg er gravid", stotret jeg.
Og DER var han våken. Den fredfulle, søvninge mannen som hadde ligget der helt avslappet for bare sekunder siden, så nå ut som en Ivo Caprino-figur med øyne så vidåpne at jeg var redd de skulle dette ut. "Er du sikker?"spurte han. Jeg pekte på testen som lå ved siden av han, og riktig nok, plusstegnet var ikke til å ta feil av.
Han begynte å grine. Så kom smilet. Latteren. Det var gledestårer.
"Jeg skal bli pappa!"
 |
| Bildet er lånt fra keepcalmandposters.com |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar